Portrett

Et portrett blir ofte identifisert som et ansiktsbilde. Et bilde hvor ansiktet er hoved tema, hvor enten selve ansiktet er satt i fokus eller ansiktsuttrykket. De fleste kjenner til Leonardo Da Vinci´s renesansse portrett, Mona Lisa. Gjennom kunsthistorien har portett utviklet seg frem og tilbake i utformingsstil og material bruk. I noen perioder har det vært populært å tegne portrett mindre realistiske og flate mens i andre perioder har det vært et større fokus på å fremstille portrettet mest mulig naturalistisk. Hovedsaklig så har portett vært en like viktig del av anatomi-kunst utviklingen som det kroppens anatomi har vært. Det som er det spennende med portretter i tillegg til selve anatomien er uttrykk og bevegelsen i selve ansiktet. Et portrett trenger nødvendigvis ikke å være et bilde av et ansikt men kan også være et bilde som symboliserer personligheten til personen, og noen ganger finner vi portrett som er utformet med et abstrakt trekk. Ordet portrett kan man finne i forskjellige sammenhenger som for eksempel i litteraturen, det å gjenspeile personers særpreg og unike trekk. 

Tilbake til portett som et avbilde av et ansikt. Læringsoppdraget vårt var å ta bilder av hverandre og leke med komposisjon, lys og vinkler i forhold til bildet. 

Dette bildet fungerer slik at hun kikker mot lyset, som fremhever øynene hennes. Dette bildet ble kraftfullt og dynamisk i både komposisjon og uttrykk. Fargevalgene jeg har tatt har vært bevisst om å fremheve enkelt områdene hvor jeg ville fokuset skulle ligge. Blant annet i øyne, kinnbein, hår og klesplagg. Jeg ble spesielt fornøyd med hvordan fargekontrastene gurgerer så godt sammen. 

Et enkelt portrett bilde hvor det er mye lys som kommer inn fra høyre side. Tatt i fugleperspektiv med et varmt ansiktsuttrrykk og fokus på de blå øynene. 

Dette bildet ble jeg mest fornøyd med. Hvor øyne er i fokus, modellen har et hardt og kaldt ansiktsuttrykk samtidig som det er bevegelse i uttrykket. Øyenbryn og øyne jobber sammen og utrykker et snev av skeptisisme i uttrykket. Igjen har jeg latt lyset komme fra høyre, og i dette bilde har det en todelt effekt, hvor det gjenspeiler både den mørke og den lyse persomligheten ved modellen. 

I dette bildet er fokuset på ansiktsuttrykket samtidig komposisjon. Modellen virker skeptisk, samtidig litt nølende og prøver å unngå kameraet. 

Blenderåpning og Dybdeskarphet

Blenderåpning er den mekanismen i objektivene som forandrer størrelsen på den åpningen hvor lys slippes inn. Blenderåpningen har stor betydning for det bilde man planlegger å ta. Om man stiler blenderåpningen som stor, blir mye lys slippet inn og man vil da få en kort lukkertid. Med en kort lukkertid bil bilde bli fryst og det vil bli et klart bilde ettersom det er lettere å holde kameraet i ro under den korte lukkertiden. I motsetning vil liten blenderåpning virke motsatt. Lite lys slippes inn og lukkertiden vill vare lenger. Da kan det kanskje virke mer logisk å ha stor blenderåpning ettersom man oftest vil ha nok lys i bildet. Faren med stor blenderåpning er at dybdeskarpheten blir mindre, og større ved liten blenderåpning. Derfor er det viktig å bli kjent med kameraet samtidig planlegge hvordan man vil bilderesultatet skal bli. Ofte er det ikke dybdeskarpheten man skal få frem i bildet og da fungerer det kanskje med stor blenderåpning. 

Ettersom stor blenderåpning gir liten dybdeskarphet og liten blenderåpning gir stor dybdeskarphet er det viktig å planlegge hvordan man vil bilde skal bli. Et eksempel er om man skal ta et portrettbilde av én person er det best å ha liten blenderåpning ettersom en da kan legge hele fokuset på personen man skal fotografere og la bakgrunnen være ufokusert. Da vil det være stor dybdeskarphet i selve ansiktet samtidig bedre kvalitet. Om man feks skal fotografere flere personer som rommer stor del av rammen er det kanskje best å bruke stor blenderåpning ettersom man trenger et fordelt fokus på hele bildet. 

Her har jeg tatt et bilde med liten blenderåpning hvor det fremmerste objektet har stor dybdeskarphet mens bakgrunnen er skurrete. 

Diktanalyse - "Det var den draumen"

Vi fikk i oppgave å ta et bilde til et valgfritt dikt, hvor bildet skulle gjenspeile innholdet i diktet. "Det en den draumen..." et er dikt av Olav H. Hauge. Diktet handler om håp. For meg finnes det ingenting som symboliserer håp, som et barn. Et barn fødes inn i verden, naivt og sårbart. Klar til å finne sin plass, klar til å formes av omgivelsene og samfunnet. Et barn er ærlig, lykkelig og full av håp. 

Jeg brukte det vi hadde lært i foto om layers og hvordan man i photoshop kan gjør et bilde svart og kvitt/gråtonet, for så å spore frem orginal fargene til enkelte objekter, elle områder man selv vil beholde fargen på. Effekten denne teknikken hadde på bilde, var at modellen "barnet" kom i fokus mens fokuset på bakgrunnen ble dempet. Det får også modellen til å virke hellig, og lyser opp bildet. Til teksten fant jeg en skrift som lignet et liten jentes skrift for å skape en helhet mellom bilde og dikt. Navnet til forfatteren er i rosa skrift ettersom hår sløyfen til odellen er i samme farge. Dette var måten jeg prøvde å uttrykke håp. Håp er å sette seg et mål, en drøm eller en utvei, og da spiller ikke det som er rundt oss like stor rolle. 

Iso

Iso vil si mengden lys som slippes inn iløpet av lukkertida. Jo lavere Isoen står på jo mindre lys får man med på bildet, og jo høyere den står på jo større mengde lys får man inn i bildet. Nå varierer jo dette iforhold til hvor sterkt lys det er hvor man befinner seg idet man skal ta bilde. Vanligvis er det beste å holde Isoen på rundt 200, men om man er inne, eller en plass hvor det er dårlig med lys, kan det hende man trenger å stille den opp til feks 1600. Men har man Isoen for høy kan dette ofte resultere til skade på bilde, eller gjøre bildekvaliteten dårligere.

Lukkertid og Bevegelse

Vi fikk i oppgave å gå ut og prøve oss frem med kameraet. Vi skulle ta bilder både med kort og lang lukkertid. Noe som også er med på å påvirke bildet er om man befinner seg ute eller inne, tilgangen på lys og om det er naturlig lys far solen eller om det er lys fra lamper o.l. Det problemet som oppsto da vi var ute og tok bilder var at det var midt på dagen og ettersom det var mye lys ble mange av bildene for lyse til at det ble klare bilder, og på mange av bildene kan vi nesten ikke se noe til motivene. Vi fant så en bakgård hvor det ble sluppet inn mindre lys slik at vi kunne ta de bildene vi skulle ta. Det sterke lyset fungerte bra for de bildene som ble tatt med kort lukkertid. Noe som viser til hvor stor rolle lys spiller inn når man skal ta bilder.


Disse to bildene nedenfor er tatt med kort lukkertid. Det kan man se ved at kameraet ikke har klart å fange bevegelsen i den grad den ville gjort med lang lukkertid. Bildene er "fryst" itillegg til ganske detaljerte.

 

Dette bildet er tatt med lang lukkertid. Dette kan man se ved at kameraet har klart å fange bevegelsen i bildet. Selve motivet er skurrete men detaljene i bakgrunnen som ellers står i ro, klare og tydlige. Dette bildet ble jeg ganske fornøyd med og synes at bildet kan uttrykke flere ting, samtidig som det er spennende. Fargekontrastene forsterker hverandre i et interessant fargespill.

Dette bildet er også tatt med lang lukkertid. Igjen ser man bevegelsen på motivet og det er uklart. Det som er interessant ved dette bildet er hvor klart man kan se detaljene, som feks skoene og skosnørrene, og man kan se rynkene fra buksen.

Dette bildet er tatt med kort lukkertid. Bildet er klart og motivet er fokusert. Som tidligere nevnt spiller lys en ganske sentral rolle på kvaliteten i bildet. Dette bildet er tatt inne, og ettersom det er tatt med kort lukkertid vil det si at kameraet har fått inn lite lys. Å være en god fotograf handler om å kunne beregne og justere på innstillengene på kameraet slik at man får til å fremstille det produktet man sikter til. Lukkertid samtidig som mange andre instillinger på kameraet er med på å danne det perfekte bildet.

Dekor til Figgjo-kopp

Vi fikk i oppgave å designe et dekor til en kopp. Temaet på designet var byarkitektur.  Jeg valgte å fremstille byarkitekturen ved å la de små formene gjenspeile høye bygninger og skyskrapere som man finner i storbyer. For en person som ikke bor i storby, virker kanskje storbyer kalde og store, mens for dem som bor i en storby og er kjente rundt virker ikke storbyer store og kalde. I slike store byer er innbyggertallet høyt, noe som medfører at det er flere mennesker å forholde seg til og kanskje ikke har like mye hjemmefølelse som i småbyer. Men storbyer skjuler også mye bak de høye og flotte bygningene, og bor man lenge nok i en slik storby vil man etterhvert bli kjent med byen og da få et forhold til den. Dette er grunnen  til at bitene som sammen bygger de forskjellige bygningene i toppen er rette og skarpe, men at de blir runnere og vennligere i formen nedover. Fargevalget er gjort bevist for å gi dybde på designet, hvor grønnfarget er de fremste bygningene mens de bakerste har fått fargen svart. 

Ferdig skissen til kopp dekoret.

Ferdigproduktet fremstilt som animasjon, rotterende.

Link til flere av elevenes verk;

http://koppdekor.blogspot.com/

Arnulf Rainer

En østerrisk kunstner innen maling, grafikk og fotografi. Han har et eget museum, Arnulf Rainer museum i Baden, hans hjemsted. Det finnes også The Arnulf Rainer museum i New York. I tillegg er han også representert ved Museum of Modern Art (MoMa) og Guggenheim. I 1978 mottok han the Great Austrian National Prize. Samme året og i 1980 ble han representant for The Venice Biennale. Disse prisene og titlene ble ikke tildelt ham for ingen grunn. Denne østerriske kunstneren har aktivt drevet med kunst fra rundt 1940-tallet frem til den dag i dag. Født 8. Desember 1929 i Baden, litt utforbi Wien begynte han som en selvlært kunstner å drive på med fagområdet rundt 1940 årene. I 1947 var første gang han kom i kontakt med den moderne kunst stilen, gjennom en britisk lokal utstilling hvor kunstverk av kunstnere som Paul Nash, Francis Bacon, Stanley Spencer, Henry Moore og Edward Burra ble fremstillt. Denne utstillingen hadde inspirert Rainer og hadde nå vaket interesse for den stilen som da var dominant, surrealismen. Det var denne perioden kunstneren begynte å lage sine første portretter, som "Rainer Dying", 1949.

Den uskolerte kunstneren med ingen faglig bakgrunn var nå både inspirert og motivert til skolegang. Han prøvde seg på Hochscule für Angewandte Kunst i 1949, et kunst akademi i Wien. Dette forsøket var misslykket med at han brått sluttet etter bare tre dager, grunnet en uenighet med en lærerne ved skolen. Et nytt forsøk ved Akademie der Bildenden Künste også i Wien 1950 som endte mye bedre. I spranget 1948 til 1951 hadde han nå produsert en rekke surrealistiske verk og eksperimenterte videre med forskjellige trykketeknikker, metoder og materialer. Fra denne startfasen i hans karriere til den dag idag har Rainer produsert en rekke kjente verk som verdsettes høyt og blir sett på som noen av surrealismens mangfoldige gaver. Han er mest kjent for sine protrett samtidig som hans unike teknikker og kroppsnære metoder å gjennomføre kunsten på. For å gå litt innpå kroppskontakten i bildene hans er også Bodypainting noe som faller i hans fagområde, å bruke kroppsdeler for å få frem konkrete avtrykk av kunstneren selv er ikke ukjent i Rainers metoder å lage kunst på.


Itllegg vil jeg tillføye at de surrealistiske landskapene, og de såkalte "blindtegningene" som skal søke kontakt med underbevisstheten er sentrale budskap i Rainers verk.